Valg av litteratur

Jeg skal ikke legge skjul på at litteratur er et av de emnene i norskfaget som får hjertet mitt til å slå litt raskere. Jeg syntes det er kjempegøy å jobbe med litteratur, i tillegg til at det er viktig mtp på leseferdigheter. Inspirert av Veras spennende forelesninger om ungdomslitteratur og Marias kommentar på innlegget mitt om Twilight, har jeg derfor lyst til å synse litt rundt valg av litteratur til bruk i skolen. Og Maria, tusen takk for hyggelige ord, jeg føler vel ikke selv at jeg er veldig flink på dette området ennå, men jeg vil gjerne bli det. :) Derfor syntes jeg både det er spennende og prøve det ut i praksis og å reflektere litt rundt det her. Dette innlegget er forøvrig basert utelukkende på min synsing og mine tanker, så ta det for det det er.

Jeg har lyst til å begynne med å si at med tanke på bruk av litteratur i skolen, så prøver jeg å dele det i to kategorier. Individuell lesing for å stimulere leselyst og leseferdigheter og litteratur som man jobber med i klassen som helhet. Grunnen til at jeg mener at det er lurt å være bevisst på disse to kategoriene, er at både hensikten og kravene til litteraturen er forskjellig. Jeg begynner derfor med den første, litteratur for individuell lesing.

Når elever skal lese på egenhånd, så tror jeg det aller viktigste er at man finner frem til litteratur som elevene liker å lese. Det skal være lystbetont og spennende for eleven! Her er målet for min del først og fremst at elevene skal oppdage at det kan være gøy å lese, at de får gode efaringer og finner frem til de bøkene som de har problemer med å legge fra seg. Jeg tror derfor det er viktig å gi elevene frihet til å lese det de vil. La dem finne frem til bøker selv. Lærerens jobb blir å hjelpe de som eventuelt sliter med å finne ut hva de vil lese, å finne frem til bøker som man tror kan fenge. Derfor er det også viktig at vi som kommende norsklærere er oppdatert på barne- og ungdomslitteratur. I arbeidet med denne type litteratur, så prøver jeg å legge til side mine voksne fordommer om litteratur. Hva jeg måtte mene er god eller dårlig litteratur, hva som er pedagogisk korrekt og hva slags bøker jeg tror har et læringspotensiale, er ikke viktig. Det er jo ikke jeg som skal lese boka, det er eleven. Læringspotensialet ligger i selve lesestimuleringen. Om det er bøker som jeg personlig måtte mene at egner seg best til å tenne opp i peisen med, vel, det betyr fint lite. Jeg er godt i gang med prosjekt Twilight, noe som er et godt eksempel på akkurat dette. Twilight er bøker som jeg, som voksen leser, har et litt blandet forholde til. Men samtdig så har de en verdi, i form av at denne serien har fått svært mange barn og ungdommer til å lese. Og tatt i betraktning at det er 4 ganske omfattende bøker, så er det suverent! Jeg havnet for litt siden i en diskusjon med noen som mente at det er en uting at barn og unge leser popkultur som Twilight, bøker som mange voksne lesere nok mener at er heller middelmådig litteratur. Vedkommende mente også at man heller burde oppfordre barn og unge til å lese klassisk litteratur og bøker med anerkjent litterær verdi, som Dumas og Hugo. Jeg er dypt uenig. Det vil si, bøker som Greven av Monte Cristo og De tre musketerer har så absolutt litterære kvaliteter, på et litt annet nivå enn Twilight. Det finnes helt sikkert unge lesere som vil ha stor glede av disse bøkene. Men, jeg tror også at om man ser på de 5 siste årene, så tror jeg faktisk at Twilight har hatt en større betydning for å få barn og unge til å lese, enn Dumas. Det gir i mine øyne Twilight, og andre slike bøker, en verdi. For å oppsummere, så vil jeg si "Ja takk, begge deler!". Sørg for å ha et variert utvalg av litteratur tilgjengelig. Fra klassisk litteratur til popkultur. Jeg ser ingen grunn til å forsøke å få en elev som har lyst til lese Twilight eller spøkelseshistorier til å velge Dumas istedet fordi vi voksne mener at det er bedre litteratur. Vi får heller forsøke å legge vekk våre fordommer og tendenser til åndssnobberi og la eleven velge. For det er jo faktisk slik at om den eleven som ønsker å lese popkulturelle bøker i dag, kanskje på sikt utvikler et såpass godt forhold til lesing og litteratur at han eller hun selv oppsøker klassisk litteratur senere.

Den andre kategorien jeg nevnte innledningsvis er litteratur til bruk i en samlet klasse. Når det gjelder individuell lesing forsøker jeg som sagt å være så åpen og fordomsfri som mulig, i valg av litteratur til bruk i hele klasser gjør jeg det motsatte. Jeg tar på meg lærerbrillene og er kritisk. Skal jeg som lærer bruke tid på en bok i klassen og få elevene mine til å jobbe med boken, så må den ha et minimum av kvaliteter og potensiale. Her er en liten sjekkliste som jeg vurderer disse bøkene ut ifra:

• Er dette en bok som kan fenge elevene?
• Er det en bok som passer til aldergruppen, nivået og leserrollen?
• Er det en bok som kan være interessant for både jenter OG gutter?
• Har den noe elevene kan identifisere seg med?
• Er boken skrevet på en god måte? 
• Er det en bok som har poentsiale for gode litterære samtaler? Gir den oss noe vi kan snakke om? Filosofere rundt? Engasjere oss?
• Er det en oppgave som har poetensiale for at jeg som lærer kan lage gode oppgaver og opplegg?

Noen av punktene er opplagte og selvfølgelige, andre er ting man som kommende lærer burde gjøre seg noen tanker om. For å ta et par eksempler, det hjelper fint lite om en bok er super for jentene, om guttene syntes den er forferdelig. Klassen består av både gutter og jenter. Begge kjønn fortjener at vi som lærer gjør oss noen tanker rundt dette. Bøker vi jobber med i klassen bør ha noe for alle. Vi vet jo også at det er forskjell i lesemønster og at guttene kanskje er mer kresne og mindre glad i lesing. Prøv derfor å finne bøker som kan fenge begge kjønn. Det er vanskelig å finne en bok alle elsker, uavhengig av kjønn, men jeg vil ihvertfall forsøke å styre unna bøker som er veldig typisk jente- eller guttebøker. En annen ting er at boken skal være noe vi kan jobbe med. I forbindelse med valg av litteratur til muntlig eksamen måtte jeg ta flere runder for å finne frem til en bok. Jeg oppdaget nemlig at til tross for at noen av bøkene jeg leste var gode, så hadde jeg fint lite å si om dem. De bøkene jeg liker best, er de bøkene som gir meg mange ideer til litterære samtaler og  arbeidsmåter. Om jeg får en god følelse av at "Denne boken hadde det vært spennende å jobbe med! Vi kunne ha gjort sånn eller sånn og kanskje sånn!", så er det for meg en god bok til å bruke i klassen. Et eksempel på en slik bok er for meg Landet under isen. Den gir stort rom for gode samtaler og arbeidsoppgaver som er litt mer spennende enn "Hva heter hovedpersonen i boka?". Jo større rom boka gir meg som lærer til å finne gode arbeidsmåter eller rom for å utfordre og engasjere elevene, jo bedre er det. Dette var noe jeg fikk bekreftet under andreårspraksisen i førsteklasse. Det jeg opplevde der var at de gode bøkene gjorde den litterære samtalen morsom og spennende. Elevene, til tross for sin unge alder, var så fantastisk reflekterte at det var en lek å komme med åpne spørsmål som de kunne reflektere rundt. En effekt av dette var at elevene ble svært engasjerte. Det at jeg som lærer hadde litteratur som gjorde lett for meg å finne gode spørsmål og måter å jobbe på, gjorde det hele mer spennende for eleven. Det ble altså vinn-vinn for både meg og elevene.  

Helt til slutt vil jeg bare gjenta av arbeidet med litteratur kan være både morsomt og lærerikt! Om dette er noe dere får mulighet til å prøve ut i praksis, så bør dere ta den! :) 

Bedre sent enn aldri - kilder og kildekritikk

Da var høstferien studieuka godt i gang og etterhvert som jeg har begynt å lukte på tanken om at jeg kanskje burde begynne å vurdere å ta fatt på studiedelen av studieuka, så gikk det opp for meg at jeg mangler et obligatorisk blogginnlegg. Nærmere bestemt et om kilder og kildekritikk. Man kan ikke få med seg alt her i verden, kan man vel?

Jeg mistenker at det ikke er uten grunn at nettopp dette emnet har gått meg hus fordi. Temaet er viktig, men det er ikke akkurat et tema jeg føler at jeg kan blogge lange, gode innlegg med sylskarpe poeng og bøtter av engasjement om. Uansett, obligatorisk er obligatorisk, så jeg får prøve å knotte ned noe som er mer eller mindre fornuftig.

Jeg er glad i bøker. I den grad at bokhyllene her hjemme stadig kneler under vekta av bøker jeg har klart å pådra meg i årenes løp. Jeg liker lukta av dem, jeg liker å kunne bla i dem, jeg liker å vite at de står i bokhylla, tilgjengelige og fulle av informasjon. Bøker er fint. Med tanke på kilder er også bøker førstevalget mitt. Det er en slags trygghet i å referere til bøker. Jeg vet at de har vært gjennom en kvalitetskontroll hos forlaget og informasjonen om den som har skrevet bøkene er ofte lett tilgjengelig. Det er ikke hvermannsen med en fiks ide eller en mening som skriver fagbøkene vi har som pensum. Om jeg får valget mellom å kjøpe en bok om temaet jeg skal skrive om, eller søke meg frem til kilder på nett, så velger jeg uten tvil å kjøpe boka. Det betyr ikke at man ikke skal være kritisk til det som står i bøker også. Det kan man og det bør man. Det er sjelden eller aldri slik at en forfatter sitter på den fulle, hele og ene sannhet. Det er derfor bare en fordel om man veier det man leser opp mot egne erfaringer og benytter anledningen til å tenke selv. Kildekritikk er altså et viktig stikkord uansett hva slags kilder man benytter seg av, men for meg føles altså bøker litt tryggere enn å lete seg frem til informasjon på verdensveven.

Internett er en fantastisk ressurs. All verdens informasjon, om både det tenkelige og utenkelige, er bare noen tastetrykk unna. Det snakkes ofte om at dagens samfunn er et kunnskapssamfunn, og her er internett et verktøy man ikke kommer unna. Alle kan både finne og dele informasjon. Men her ligger også noe av det som gjør at jeg får litt kløe på nerva når det gjelder å referere til nettkilder. Alle kan legge ut informasjon. Det finnes mange gode kilder på nett, men det finnes også mange tvilsomme kilder. Kildekritikk er nøkkelen til å navigere seg rundt i den jungelen som er internett. Det gjelder å bruke hodet og være kritisk.

For å ta et eksempel (som ikke har noen verdens ting med norskefaget å gjøre, men som sier noe om kilder og kildekritikk), i forbindelse med en diskusjon om hvalfangst bestemte jeg meg for å søke etter informasjon. Jeg fant ganske raskt en side som i grove detaljer listet opp bestialske og grusomme detaljer om hvordan denne typen fangst pågår. Etter å ha kommet meg over det innledende sjokket og gruen, så begynte jeg å se litt nærmere på siden. De som står bak siden er en anti-hvalfangst gruppe, hvor majoriteten av medlemmene også er imot all slags slakt av dyr. Jeg skal ikke rote meg inn i en lengre diskusjon om hvalfangst, eller si noe om hva mitt standpunkt er. Men det jeg vil frem til, det store spørsmålet i dette eksemplet, er, er dette en troverdig kilde? Kan jeg stole på at denne kilden gir meg et komplett bilde? Har de en agenda som gjør at de er bedre tjent med å fremstille informasjonen på en måte som gjør at det støtter deres syn? Gir de all relevant informasjon? Er all informasjon korrekt? Eller bør jeg balansere inntrykket kilden gir av saken ved å oppsøke andre kilder?

I bruk av kilder bør man altså ha kildekritikken i bakhodet. Dette gjelder bøker og kanskje spesielt kilder hvor hvem som helst kan publisere sitt syn. Det gjelder internett, men f. eks også leserinnlegg, kronikker ect. Derfor, her er noen spørsmål som kan være lure å stille seg i arbeidet med kilder:

• Hvem er avsender? 
• I forbindelse med internett, hvem står bak siden?
• Er kilden objektiv?
• Har kilden en agenda?
• Går det an å etterprøve informasjonen man får? Kan jeg finne andre kilder som støtter samme syn?
• Kan kilden vise til forskning eller andre ting som underbygger påstandene?
• Er det en annerkjent og trygg kilde?
• Har de som står bak noen form for faglig tyngde, eller er den ren synsing?
• Er informasjon om avsender og hva informasjonen bygger på lett tilgjengelig?

  Det finnes sikkert mye mer man bør tenke på i forbindelse med kildekritikk, men dette er noen av de spørsmålene jeg pleier å stille meg. Om kilden svikter på en eller flere punkter, så pleier jeg enten å droppe kilden eller forsøke å finne frem til bedre kilder som kan underbygge eller motbevise påstandene.

For de av dere som fortsatt ikke helt har oppdaget verdien av gode kilder eller ser nytten av å være kildekritisk (om det er noen i det hele tatt), så vil jeg anbefale å surfe litt rundt på diversenettforumer og blogger. Der lærer man ganske raskt at det 1.) finnes kilder som kan underbygge enhver påstand. 2.) finnes haugevis av lite troverdige kilder som bør behandles med store doser kritikk og skepsis. 3.) det er dessverre mange som mangler enhver form for kildekritikk, med mindre det er snakk om kilder som går i mot den oppfatningen de har fra før. Her har vi altså to oppgaver, bli gode på dette selv OG hjelpe elevene våre til å både finne frem til kilder og være våkne og kritiske når de jobber med kilder.

Helt til slutt, et lite tips som sikkert mange av dere vet om, i forbindelse med akademisk skriving er det lurt å presentere den kilden man referer til. Det er f. eks nyttig for den som leser å vite om den kilden du bruker er naboen din som synser og mener eller om det er en annerkjent forsker med årevis av erfaring. Her kan det også være lurt å f. eks inkludere tittel første gang man refererer til en kilde.