Norsk som andrespråk - omstridt og viktig

I dette innlegget skal jeg forsøke å gjøre meg noen tanker rundt ukens tema, norsk som andrespråk. Vi har vel kanskje alle noen temaer som vi brenner litt ekstra for? Temaer som opptar oss, som gjør oss engasjerte og en visshet om at dette er noe vi har lyst til å jobbe med? Dette temaet, norsk som andrespråk og alt dette innebærer, er et av mine. I dette innlegget kommer jeg ikke til å gå inn i detaljer på de temaene vi har hatt om denne uken, jeg velger heller å reflektere litt generelt rundt temaet. Årsaken er, som jeg indikerer i overskriften, at mitt inntrykk er at dette er et tema som ikke bare er viktig, men også omstridt. Jeg tror at det er et tema som ofte ses i lys av fordommer og mangel på kunnskap og det er det jeg har lyst til å ta for meg.

Kronikk i Dagbladet

I april i år publiserte Dagbladet en kronikk med tittelen Ikke snakk norsk til barna. Forfatteren, Kristine Grav Hardeberg, skriver i korte trekk at veien til et godt andrespråk er et godt og sterkt morsmål. Hun skriver blant annet:

“Det å kunne uttrykke seg godt, muntlig og skriftlig på det språket som ligger nærmest hjertet, er utrolig viktig for å kunne utvikle gode ferdigheter i andre språk. Dermed stiller mange barn med minoritetsbakgrunn langt svakere når det gjelder norsk, ikke fordi de har utenlandske foreldre og dermed litt andre referanserammer, men fordi læringen av morsmålet ikke blir prioritert i de viktige barneåra, hvor språkforståelsen dannes. Disse barna risikerer å bli hengende etter, gå glipp av nyanser i språket, ha problemer med å skrive godt og flytende når det etter hvert blir ventet av dem. […] Morsmålet, det første språket, er nemlig svært viktig, som en slags stemmegaffel eller mal som andre språk settes i forhold til. Det er ryggmargsspråket, det man drømmer med, tenker med, teller med. Og, det å kunne uttrykke seg skikkelig på dette språket, er grunnleggende for all annen språkforståelse og læring. Ordforråd, grammatikk og språklige regler, alt dette er lettere å ta til seg for et barn som har et godt morsmål i bunnen.” [1].

Høres det kjent ut? Om det gjør det, så er ikke det så rart. Dette er jo noe av kjernen i det vi har lært og bør være kjent for de fleste lærerstudenter. Vi i Alu09 fikk i forbindelse med skoleovertakelsen i 2010 en forelesning med rektoren til Fjell skole, Jan Moen. Han sammenlignet det å lære et andrespråk med å ha to arkivskap. Det ene arkivskapet var morsmålets, det andre var til andrespråket. Jo flere ord og begreper man hadde i morsmålsskapet, jo lettere ble det å lære et nytt språk. For om man har et uttrykk i morsmålsskapet, så blir det snakk om en ren oversettelsesjobb for å flytte ordet over i andrespråksskapet. Jeg tror eksemplet han visste var “ullgenser”, om du vet hva en ullgenser er, f. eks hvordan den ser ut, hva den brukes til og at den kanskje kan klø litt om man bruker den rett mot huden, så trenger du bare å lære det norske ordet for ullgenser, så er du klar til å flytte et nytt begrep over i arkivskapet til andrespråket. Om du derimot ikke vet hva en ullgenser er, så må du i tillegg til å lære det norske ordet også lære innholdet i begrepet. Da blir det plutselig mer jobb. Kort oppsummert, jo færre ord og begreper man har i morsmålsskapet, jo større og vanskeligere blir jobben med å lære et nytt språk, i dette tilfellet norsk.

Hardeberg og rektoren til Fjell er inne på det samme, morsmålet er et verktøy som man bør bruke når man skal lære et nytt språk. Da er det også viktig at morsmålet er så sterkt som mulig. Elever med et svakt morsmål har et vanskelig utgangspunkt og i mange tilfeller blir nok det å styrke morsmålet første steg på veien. For meg virker dette logisk, både i forhold til det jeg har lest og egne erfaringer. Jeg kan illustrere med et eksempel, i forbindelse med skoleovertakelsen i 2010 var jeg i mottaksklassen til Fjell skole. Et av temaene vi jobbet med var dyrene på gården. I klassen hadde vi blant annet noen ganske ferske arabisktalende elever. En av disse rakk opp hånda og spurte meg hva “esel” betyr. Nå hadde det seg slik at jeg, med mine begrensede kunnskaper i arabisk, tilfeldigvis kunne det arabiske ordet for esel, nemlig “himar”. Når jeg svarte ham med nettopp det, så var ytterligere forklaring overflødig. Han visste jo hva et esel var og hadde ingen problemer med å finne ut hvilket dyr som var et esel og hva slags særtrekk et esel har. Han hadde fått det norske ordet på noe han allerede kjente til, kunnskapen ble aktivisert via morsmålet og han kunne innlemme ordet esel i arkivskapet sitt.

Jeg har ingen tvil om at morsmålet er en nøkkel til å lære seg et nytt språk. Det er tross alt det rikeste språket man har. Men det er det altså ikke alle som er enig i, noe som bringer oss over til det omstridte. Dagbladet har kommentarfelt under sine artikler, hvor man kan diskutere det som skrives. De som ønsker burde ta en titt på noen av kommentarene under Hardebergs kronikk. Her får man nemlig et innblikk av mange av de fordommene som finnes. Hardeberg peker også på at opplæringslovens tilbud mtp morsmålsopplæring er for dårlig og etterlyser lenger og mer omfattende tilbud. Dette går ikke upåaktet hen. Jeg skal ikke ta for meg alle de fordommene som uttrykkes i kommentarfeltet, men det ser ut til at mange ikke forstår morsmål er et verktøy til å lære norsk. “I Norge snakker vi norsk og det er det de skal lære” ser ut til å være en grunntanke. Og det er jo korrekt, innvandrere skal lære seg norsk. Det er viktig både for individet og samfunnet, det er ikke spørsmålet, spørsmålet er hvordan best kan lære seg norsk. Når vi vet at det tar opptil 10 år å utvikle et språk som er godt nok til at det kan benyttes til å lære, så kan ikke jeg forstå at det ikke skal være en fordel å bruke morsmålet aktivt. Mange påpeker også at minoritetsspråklige barn må omgås norske barn og at de på denne måten vil lære norsk. Jeg er helt enig i at det kan være god trening i norsk å omgås majoritetsspråklige barn, men er det nok? Vil det ordforrådet barn bruker i lek være nok til å lære de begrepene og uttrykkene man må kunne for å henge med i en matematikktime i 6. klasse? Jeg tror ikke det. Nå er det faktisk slik at mange av disse fordommene og forestillingene ikke er unikt for Hvermannsen som synser i Dagbladets kommentarfelt. De finnes også i norske skoler, blant lærere som kanskje burde vite bedre? Jeg tror derfor det er viktig at vi som skal inn i skolen er bevisst på at fordommer og mangel på kunnskap ikke skal få diktere kvaliteten på tilbudet som gis i forbindelse med norsk som andrespråk.

Jeg har allerede nevnt at dette er et av de temaene jeg brenner for. Våren 2011 var jeg en del av en gruppe som valgte å fokusere på organiseringen av mottaksgrupper i en fordypningsoppgave i pedagogikk. Jeg har derfor lyst til å dele en av kildene vi brukte for å skaffe oss en oversikt, nemlig Østbergutvalget. Østbergutvalget fikk i oppgave å gjennomgå kvaliteten på opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i Norge, fra barnehager til voksenopplæring. Deres funn og anbefalninger kan være nyttig og interessant lesing. De slår fast at flerspråklige er en ressurs og at flerspråklighet har verdi. De påpeker også at det finnes rom for forbedringer og foreslår bla tidlig innsats, nasjonale modeller for innføringstilbud, kompetansheving og en intensivering av implementering. De som ønsker å lese mer om Østbergutvalget kan f. eks ta en titt på disse linkene:

http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Grunnskole/Fag-og-utdanning/Forskning-og-utvikling/Ostbergutvalget-Flerspraklige-er-en-ressurs1/

http://www.morsmal.no/component/content/article/68-rapporter/103-delrapport-om-opplaeringstilbudet-til-minoritetsspraklige-.html?directory=243

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/pressesenter/pressemeldinger/2010/offensive-forslag-om-opplaring-for-minio.html?id=606527

Norsk som andrespråk er et viktig tema. I dagens kunnskapssamfunn er utdanning nøkkelen til arbeidsmarkedet, akkurat som et gode kunnskaper og evner norsk er nøkkelen til å innhente informasjon og ta del i vårt samfunn. Vi som samfunn har ikke råd til at forskjeller i muligheten til å dra nytte av undervisningen skal føre til at vi får en ny “underklasse”. Integrering er et hett tema i disse dager og i mine øyne henger det tett sammen med nettopp utdanning og kvaliteten på språkopplæring. I motsetning til hva noen ser ut til å tro, så er ikke et argument for bruk av morsmål i skolen et argument for at lille Ali skal kunne skrive brev på arabisk til bestemor i Irak. Det er et argument for vi ønsker at Ali skal ha den samme muligheten som Kari til å dra nytte av undervisningen, utvikle et godt språk og delta i både arbeidsliv, utdanning og samfunn på lik linje med majoritetsspråklige. Det er også et argument for at norskopplæringen bør være preget av det man vet om hva som gir best resultat, ikke hva folk tror, mener og synser uten forankring i annet enn misoppfatninger og fordommer. På sikt vil også flerspråklighet være en ressurs for Norge, i dagens samfunn har verden blitt liten, nye markeder åpner seg i hele verden. Da vil flerspråklighet og flerkultur være en nyttig og viktig kompetanse.

Siden en god ting ikke kan sies for ofte, så velger jeg å avslutte med å si følgende igjen: opplæring i norsk som andrespråk er viktig! Jeg håper vi alle utvikler oss til å bli reflekterte lærere som er bevisst på nettopp det.

---

[1] http://www.dagbladet.no/2011/04/13/kultur/debatt/kronikk/sprak/integrering/16173238/ , hentet ut 04.09.11