Motsetningenes filosofi. Større tanker for små hoder.
Forfatter/Illustratør: Oscar Brenifier og Jacques Desprès.
Utgitt: Cappelen Damm 2009.
Trinn boken passer til: forlaget anbefaler boken fra 6 til 13 år, så det kan nok passe til hele barneskolen.
Forlagets omtale:[1]
" Hvordan skulle vi forestille oss kulde uten å sette det opp mot varme?
Uendeligheten uten å sette den opp mot det endelige?Høyt uten lavt? Mørkt uten lyst?
Oss selv uten de andre?
Uten motsetninger kan man ikke tenke.
Motsetninger lærer vi å kjenne fra vi er ganske små. Det er disse store, universelle motstykkene som danner strukturen i måten vi tenker på. Det er de som gjør det mulig å tenke.
En bok til å gruble over, en bok til å tenke videre fra, en makeløs bok.".
______________________________
[1] http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=5&isbn=9788202295547 , hentet ut 19.09.11
Dette er rett og slett en vakker billedbok! Temaet i boken kommer ganske tydelig frem i tittelen, motsetninger og filosofi. Boken tar tak i begreper, som f. eks enhet og sette det opp ot en motsetning, i dette tilfellet mangfoldet. Begrepene forklares på en god måte og utover i boken stilles det også filosofiske spørsmål. For å ta et eksempel ved hjelp av to utvalgte begreper.
"Frihet er muligheten til å velge selv hva man mener, hva man gjør, hva man liker å gjøre, hvor man går, hvordan man oppfører seg..
Nødvendighet er det man ikke kan velge. Det er det som tvinger seg på oss og setter grenser for hva vi kan gjøre. Det er det vi må bøye oss for.
Kan friheten eksistere uten å ta hensyn til nødvendigheten?". (Brenifier og Despres 2009: 26, 27, 28)
Boken er spekket av vakre, fargerike og søte illustrasjoner som er med på å understreke poenget i det som skrives. Det jeg liker med boken er at den tar tak i abstrakte begreper, som f. eks tid og evighet, kropp og sjel og påstander som er objektive og subjektive. Disse begrepene settes opp mot hverandre og forklares på en måte som gjør at selv de minste kan få et inntrykk av hva disse begrepene betyr. Det flotte ligger allikevel ikke i forklaringen av begreper, men i at boken hele veien oppfordrer til å tenke og filosofere. Det er ingen klare fasitsvar på disse spørsmålene. Treningen ligger i å gjøre seg noen tanker og forsøke å uttrykke dem på en god måte. Dette er en bok som formelig ber om litterære samtaler og filosofering. Og akkurat dette med muligheten til å trene på å filosofere tror jeg i viktig.
I Grunnleggende ferdigheter i alle fag tar Beate Børresen for seg nettopp filosofiens plass i skolen. Hun skriver
"Det viser seg nemlig at mennesker er bedre rustet til å utvikle og bruke sine grunnleggende ferdigheter, som evnen til å lese, skrive og regne, hvis de i tillegg har utviklet visse overordnede ferdigheter, som evnen til å integrere informasjon hentet fra ulike hold og evnen til å ressonere på egen hånd. Dette er relevant for filosofi som metode i skolen fordi de overordnede ferdighetene som omtales i utviklingspsykologisk forskning, er ferdigheter barn kan utvikle gjennom filsosofi som metode i undervisningen (s.st., s, 5)." (Traavik, Hallås og Ørvig 2009: 51).Filososi er altså ikke et eget fag eller et ord som er nevnt ofte i Kunnskapsløftet, derimot er det en praksis som kan være med på å stimulere og utvikle elevenes ferdigheter. En ting som er nevnt i Kunnskapsløftet er muntlighet, noe som også er svært aktuelt i norskfaget. Børresen argumenterer videre i samme artikkel for at filsofiske samtaler kan være med på å øke elevenes muntlige ferdigheter, f. eks deres evne til å lytte, forstå, snakke klart og vurdere (ibid). Med tanke på muntlighet skal jo ikke elevene "bare" kunne snakke i timen, de skal også utvikle evner som gjør at de kan føre strukturerte samtaler.
Nå skal ikke jeg spore helt av, dette innlegget skal jo handle om boken Motsetningenes filosofi. Grunnen til at jeg nevner dette med filosofi er at dette henger sammen med hvordan boken kan brukes. Jeg tror nemlig at boken kan være en fin inngangsport til filosofi. Hva med å f. eks dele opp klassen i grupper, gi dem hvert sitt begrepspar med spørsmål og la dem filosofere rundt både betydningen og spørsmålet? Dette kan være en fin måte å bruke filosofi til å få i gang både en litterær samtale, forståelse av begreper og trening på muntlighet. Det at boken forklarer vanskelige og abstrakte fenomener på en så god og enkel måte gjør at dette er noe man kan klare å få til ganske tidlig. Dette er altså en bok med muligheter og den flotte innpakningen i form av flotte illustrasjoner gjør den også attraktiv å jobbe med. Dette er helt klart en bok jeg anbefaler på det varmeste.
Litteratur:
Brenifier og Despres 2009. Motseningenes filosofi. Store tanker for små hoder. Cappelen Damm.
Traavik, Hallås og Ørvig (red.) 2009. Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Universitetsforlaget. Oslo.
http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=5&isbn=9788202295547 , hentet ut 19.09.11

Du kan jo det her med å blogge- suverent! Synes ikke det ødelegger "friheten" selv om du har med noen kilder her og der. Men jeg ser ulempen, i de tilfeller man ikke har kilden og at man ikke alltid baserer seg på noe litteratur, men fra sitt eget hode.
SvarSlettHvordan tagger jeg folk til utfordring?
Ja, jeg er helt enig. Det er ikke alltid man baserer et innlegg på en bestemt kilde, det kan like gjerne være egne tanker eller et sammensurium av ting man har plukket opp her og der. Mye av det vi skriver finnes sikkert i en pensumbok, men det er ikke alltid man er bevisst på det eller vet hvor man har det fra.
SvarSlettDu kan f.eks tagge på samme måte som jeg har gjort? Skriv navnet på den eller de du vil tagge i innlegget og sende dem en melding eller kommentar på bloggen så de er klar over det. :)
Et flott blogginnlegg! Denn boken var ukjent for meg, men nå tror jeg at jeg må få lest den :) Du mestrer dette med blogging godt, og jeg er enig i den diskusjonen Maria og du har i kommentarene over. Noen ganger passer det å legge inn referanser, andre ganger ikke. Og det er helt greit!
SvarSlettDet er helt klart en bok du burde ta en titt på. :) Det finnes et par bøker til av samme forfatter og illustratør,bla en om kjærlighet og vennskap. Men dette er uten tvil den av de jeg liker best. I mangel av bedre uttrykk er det en fagbok med en snert. Den tar jo opp begreper, men samtidig er den noe "mer".
SvarSlettOg det er godt å høre at det er greit at ikke alle innlegg skal være fulle av referanser. Jeg syntes det er helt greit de gangene jeg finner frem en bok for å komme med et sitat (som jeg gjorde i dette innlegget), men veldig ofte gjør jeg ikke det. Det er mer mine egne tanker, som er basert på ting jeg har lest her og der, hørt i forelesninger og reflektert rundt. Og da blir det hemmende om man føler at man må finne frem en referanse.